Helse- og omsorgstjenesten i de 356 norske kommunene er en svært viktig leverandør av trygghet og velferd til innbyggerne, og forvalter årlig over 150 milliarder kroner. Vi vet hvordan midlene til tjenesten kommer inn til kommunene, og vi kan i ettertid observere hvordan midlene er fordelt til ulike tjenester (legetjeneste, fysioterapi, helsetjenester i hjemmet, omsorgsboliger, sykehjem, mv).

Vi har imidlertid ikke god nok kunnskap om hvordan den interne ressursfordelingen foregår i kommunene. Hvilke modeller brukes? Hvilke kriterier legges til grunn? Hvordan er prosessene?

I media kan vi lese oppslag om brukere og pårørende som mener de ikke får hjelpen de har krav på, og om ansatte som opplever at de må gi «stoppeklokke-omsorg». Men det er også eksempler på kommuner som myndiggjør brukerne med spørsmålet «Hva er viktig for deg?», og det gjennomføres forsøk i flere kommuner med myndiggjøring av medarbeiderne gjennom «tillitsmodeller».

Prosjektet vil kartlegge hvordan den interne ressursfordelingen skjer i helse- og omsorgstjenesten i norske kommuner. En vil også studere om det finnes noen sammenheng mellom modeller og prosesser for ressursfordeling, og kostnadseffektivitet og kvalitet på tjenestene.

I prosjektet vil en forsøke å utvikle en ny styringsmodell for helse- og omsorgstjenesten i mellomstore norske kommuner. Her må en avveie behovene hos brukerne opp mot de økonomiske og faglige rammene tjenesten har. En må avveie myndiggjøring av brukere og ansatte opp mot behov for styring, samt avveie krav om helhetlige og sammenhengende tjenester opp mot at tjenestene må ytes fra ulike organisatoriske enheter.

Denne modellen vil bli implementert i Vestvågøy kommune. Kommunen ligger midt i Lofoten, har 11.500 innbyggere, og en god og faglig sterk helse- og omsorgstjeneste. En vil studere hvilke effekter styringsmodellen har på kvalitet på tjenesten til brukerne, på kostnadseffektivitet, og hvordan den påvirker de ansatte og organisasjonen.