Publiseringer

Institusjonelle logikker som ligger under ressursfordeling i helsetjenesten – en litteraturstudie.

Villy Angelsen og Solrun Holm

Bakgrunn:

Helsetjenesten preges av faglig utvikling, økende behov og trange rammer. En god fordeling av både finansielle, menneskelige og materielle ressurser er derfor avgjørende, både på systemnivå og på individnivå.

Formål:

Gjennom en litteraturstudie avdekke hvilke institusjonelle logikker som ligger under ressursfordeling i helsetjenesten, og hvordan logikkene påvirker design og implementering av ulike praksiser for ressursfordeling. Institusjonelle logikker er definert som “the socially constructed, historical patterns of material practices, assumptions, values, beliefs, and rules by which individuals produce and reproduce their material subsistence, organize time and space, and provide meaning to their social reality” (Thornton & Ocasio, 2008, s. 101).

Metode:

Systematisk litteraturgjennomgang av empirisk forskning på praksiser relatert til ressursallokering, med helsetjenesten som kontekst, og institusjonelle logikker som teoretisk ramme. 43 kvalitative studier fra perioden 2005-2022 er inkludert, og dekker praksiser som iverksetting av reformer, pasientforløp, kvalitetsforbedring, budsjettering, og prioritering blant fagfolk «på gulvet».

Konklusjon/resultat:

Tidlig forskning vektla skillet mellom profesjonslogikk fra fagfolk, og markedslogikk fra ledere. Senere forskning har avdekket en «mosaikk» av logikker, eksempelvis logikk for evidensbasert praksis, logikk for kvalitetsforbedring, pasientmedvirkningslogikk, omsorgslogikk, konsultasjonslogikk, tverrfaglig logikk, og partnerskapslogikk.

Design av praksiser for ressursfordeling er påvirket av styringsparadigmer innenfor offentlig sektor. Public Adminstration (PA) var tidligere dominerende, med logikker fra profesjoner og byråkrati, og ressursfordeling styrt av rammebudsjett og medisinsk-faglige prioriteringer. New Public Management (NPM) utfordret dette, med logikker fra marked og ledelse, og incentivbasert ressursfordeling med stykkpris, resultatmålinger og fritt brukervalg. Blandede erfaringer her ga framvekst av New Public Governance (NPG), med logikker fra demokratiet, og ressursfordeling basert på nettverk, involvering og samskaping, eksempelvis med «tillitsmodeller».

Logikkene påvirker sterkt implementering av vedtatte praksiser for ressursfordeling, og kan i noen tilfeller blokkere gjennomføring. Uten bevissthet på hvordan logikker rivaliserer og samspiller, kan intensjoner i sentrale reformer svekkes eller endres i «oversetting» til annen kontekst og annet nivå.

Link til prosjektet
KunnskapskommunenHelseOmsorg Nord
Solrun G. Holm
solrun.holm@vestvagoy.kommune.no
+ 47 959 06 322