Publiseringer

Tid brukt på legemiddelhåndtering i Miljøtjenesten

Solrun G. Holm#1, Elin Lehnbom#2, Kjell Halvorsen2, Benedikte Olavsen1, Lena Røste1. #Delt førsteforfatterskap 1) Vestvågøy kommune. 2) UiT - Norges arktiske universitet

Introduksjon: Det er gjort lite forskning på hvor mye tid de ulike yrkesgruppen i Miljøtjenesten bruker på oppgaver knyttet til legemiddelhåndtering. Derfor gjennomførte vi en kartlegging av dette høsten 2024. Før oppstart av registreringen avdekket vi, i samarbeid med de ansatte, hvilke oppgaver som inngår i legemiddelhåndtering, i tillegg til de som beskrives i legemiddelforskriften. De ansatte rapporterte at de i hovedsak bruker tiden til utdeling av legemidler. De opplever også at de bruker mye tid på ringe legekontor/legevakt, håndtere PLO-meldinger og pasientnett, samt å reise mellom boliger, til INR-kontroll og blodprøver på legekontoret, og til apotek.

Metode: Kartlegging av tidsbruk på de ulike oppgavene ble gjennomført ved at de ansatte registrerte start- og sluttidspunkt for hver oppgave i en app på mobiltelefonen. Registreringen ble kun gjort per yrkesgruppe, som sykepleier/vernepleier, helsefagarbeider eller assistent. Registreringsperioden varte i 30 dager.

Resultat: I dette materiale registrerte totalt 43 ansatte tidende brukte på legemiddelhåndtering, fordelt på 462 vakter. Vaktene fordelte seg slik, inkludert nattevakter: 13 sykepleiere/vernepleiere dekket 100 vakter, 16 helsefagarbeidere dekket 229 vakter og 14 assistenter dekket 132 vakter.

De ansatte brukte totalt ca 7 %, eller 302 timer, av sin arbeidstid på oppgaver relatert til legemiddelhåndtering (fig1). Tidsfordelingen mellom de ulike yrkesgruppene fordelte seg slik: helsefagarbeiderne brukte 46 %, vernepleiere/sykepleiere 32 % og assistentene brukte 22 %. Av denne tiden ble 76 % brukt på å administrere legemidlerdirekte til brukerne. Tid brukt på dokumentasjon var det nest mest tidskrevende, med 9 %, mens 6 % av tiden ble brukt til istandgjøring og dobbeltkontroll. Tilleggsoppgavene knyttet til legemiddelhåndtering tok 9 % av tiden som ble brukt på dette.

Blant yrkesgruppene er det helsefagarbeiderne og assistentene som bruker mest tid på utdeling av legemidler, mens sykepleier og vernepleiere bruker minst tid på denne oppgaven (fig 1-3). Sykepleier og vernepleiere brukte mest tid (43 %) på istandgjøring og dobbeltkontroll, samt dokumentasjon. Helsefagarbeiderne brukte mest tid på dokumentasjon (10 %), mens assistentene brukte mest tid på å følge bruker til apotek (8 %), samt dokumentasjon (6 %).

Når det gjelder tilleggsoppgaver generelt, viser kartleggingen at 4 % av tiden ble brukt på å reise til apotek og legekontor. Kun 1 % av tiden ble brukt til å ringe legekontor eller legevakt. Videre ble 2 % av arbeidstiden brukt på å håndtere PLO-meldinger og pasientnett.

Tabell 1 viser hvor mange ansatte som delte ut legemidler hver dag og hvor mange brukere som fikk besøk. I tillegg viser den gjennomsnittlig antall besøk pr ansatt og gjennomsnittlig tid pr besøk.

Konklusjon: Denne kartleggingen viser at det brukes betydelig tid på administrasjon av legemidler til brukere i Miljøtjenesten. Tilleggsoppgaver som reiser til apotek og legekontor, samt håndtering av PLO-meldinger og pasientnett, utgjør en mindre, men viktig del av arbeidstiden. Disse funnene understreker viktigheten av å vurdere arbeidsflyt og tidsbruk i Miljøtjenesten for å optimalisere tjenestene og redusere unødvendig tidsbruk.

Konklusjon: Denne kartleggingen viser at det brukes betydelig tid på administrasjon av legemidler til brukere i Miljøtjenesten. Tilleggsoppgaver som reiser til apotek og legekontor, samt håndtering av PLO-meldinger og pasientnett, utgjør en mindre, men viktig del av arbeidstiden. Disse funnene understreker viktigheten av å vurdere arbeidsflyt og tidsbruk i Miljøtjenesten for å optimalisere tjenestene og redusere unødvendig tidsbruk.

 

Link til prosjektetPDF-fil
KunnskapskommunenHelseOmsorg Nord
Solrun G. Holm
solrun.holm@vestvagoy.kommune.no
+ 47 959 06 322